stjerneras

soundtrack; angus & julia stone - for you

Hun som sitter ved siden av meg drikker seg full. "Hun kommer til å bli drita i kveld" påpeker gutten på bordet ved siden av. "Jeg vet" svarer jeg og trekker pusten. Vi betrakter henne et øyeblikk der hun smyger dråper med rødvin ned halsen, øynene hennes glitrer og hun trekker meg nærmere. "det er bare sånn det blir, lev litt!", jeg fniser, tar en slurk av vinen min, blunker til gutten ved siden av og kaster meg ut i det.

Musikken pulserer, den er over alt, jeg blir kanskje full i kveld jeg også. Hun danser, ukjent farvann, hun kaster seg bort i alle som spør. "Det går greit" tenker jeg, "dette går fint", tviholder på vinglasset, sigaretten, skjerfet, vesken, døren, noen. Skoene mine er våte, sokkene mine, snøen klistrer seg fast til håret, kåpen, hendene. Noen griper meg i skulderen, holder meg rundt livet, smiler. Jeg smiler tilbake. "Så lenge siden, vi, ja. Hei! Går det bra?" han ser på meg med de samme øynene, det samme håret, de samme klærne. "Ja, fint, enn deg? Fortsatt mye?" "Man lever bare en gang" blunker han, mens han kaster i seg en kamikazeshot.

Hun jeg bor med ringer meg, spør hvor jeg er, om det går fint, har jeg gått meg bort? Jeg fniser, men er egentlig helt alvorlig. Alt går fint, 'I'm doing fiine', er bare på tur, eventyr kanskje. Det er litt fremmed, litt annerledes, hun snakker om frokost og skole, jeg tenker på hvordan jeg skal komme meg hjem. Hva er livet, når er alt?

Dagene er som luft, jeg gisper dem bort, de er nesten ikke merkbare, alt er bare hvitt og grått, og jeg setter håret mitt i en hestehale, fikser på sminken og spør om du vil ha sukker til latten din, eller om maten smaker, jeg spør kanskje om du kunne tenke deg dessert etterpå, vi har en fantastisk blåbærpai, skjønner du.