Å kjempe
soundtrack; kate nash - birds
Plutselig stod hun der med solskinn i øynene og sekk på ryggen.
"Jeg tenkte jeg skulle overraske deg litt" sa hun, nesten nonchalant, men med det alltid så levende smilet om munnen.
Jeg visste ikke hva jeg skulle si, eller gjøre, hun skulle jo være på den andre siden av jorden en uke til. Det eneste jeg visste var at jeg var glad, så forbanna glad. Og det var han også, utrolig glad. Jeg tror alle sammen tenkte at noen av bitene falt på plass igjen, det er kanskje ikke som det var, men alt utvikler seg. Det er sommer, jeg smiler litt mer, jeg jobber litt mer, og selv om jeg ikke kan løpe bør det vel gå bra. Akkurat nå.
Kveldene er ikke lenger så mørke, og jeg lærer meg å leve på nytt.
Plutselig stod hun der med solskinn i øynene og sekk på ryggen.
"Jeg tenkte jeg skulle overraske deg litt" sa hun, nesten nonchalant, men med det alltid så levende smilet om munnen.
Jeg visste ikke hva jeg skulle si, eller gjøre, hun skulle jo være på den andre siden av jorden en uke til. Det eneste jeg visste var at jeg var glad, så forbanna glad. Og det var han også, utrolig glad. Jeg tror alle sammen tenkte at noen av bitene falt på plass igjen, det er kanskje ikke som det var, men alt utvikler seg. Det er sommer, jeg smiler litt mer, jeg jobber litt mer, og selv om jeg ikke kan løpe bør det vel gå bra. Akkurat nå.
Kveldene er ikke lenger så mørke, og jeg lærer meg å leve på nytt.
mima
14.okt.2010 kl.02:01
Kjersti
21.okt.2010 kl.16:35
og sv: jeg vet vet vet på en måte, vet alt sammen du sier, vet om mange ting som hjelper. det er de gangene det bare er skrik og jeg er en fare for meg selv at det er nesten umulig for da MÅ jeg be om hjelp og så gjør jeg det ikke eller klarer ikke si ifra om hva jeg faktisk trenger egentlig når de som kom for å hjelpe er der, det blir bare prat om annet eller at jegligger stille og holder inne på sofaen fordi jeg har for dårlig samvittighet til å slippe ut det som faktisk er der, og det... det trenger jeg hjelp med. og får kanskje hjelp med. etter hvert. jeg skal øve meg, lover.
høy musikk demper aldri bråket mitt, ikke når jeg lytter, men ofte når jeg spiller høy musikk selv, på piano og sånn, intenst og er inne i det, så hjelper det litt. fordi jeg er så veldig fortapt i det jeg gjør.
jeg håper jeg nærmer meg tryggheten. jeg har ønsket meg den hele livet og jeg prøver så hardt hardt.
jeg ble veldig glad for at du skrev. veldig. skriv gjerne igjen. kommentarer holder meg oppe, ofte er de det eneste som gjør det. takk takk takk. jeg tror du er veldig fin.