stjerneras

soundtrack; susanna and the magical orchestra - believer

Det hender at jeg vil krølle meg sammen helt til alt går over, til stormen stilner. Spole tiden frem, eller tilbake. Alt er egentlig helt greit, bare jeg slipper grå dager. Det er kanskje sånn jeg er, ikke så flink til å være alene, ikke så flink til å puste.

Dagene er begivenhetsløse og hektiske på samme tid, jeg flyr ut og inn av rutiner, og jeg ligger helt stille. Jeg mister ordene med en gang jeg prøver å finne dem.  Nettene er ikke helt svarte lenger, og jeg kan gå. Jeg kan gå igjen. Det har snart gått et år siden jeg falt på et glatt kjøkkengulv, reddet et lass med tallerker, og ødela et kne. Det har snart gått et år siden jeg ble panisk av å ikke jobbe på to dager. Det har sikkert lært meg mye, men jeg klarer ikke se det, akkurat nå. Og jeg kan fremdeles ikke løpe, og da sitter jeg fremdeles fast.

Vi vet begge to at det er meningsløst å snu seg nå, se seg tilbake og tenke at alt vil være det samme etter at hun kommer tilbake. Vi vet at vi må begynne på nytt, gå et par skritt frem og tilbake, finne tilbake til rytmene. Jeg putter en ny cd i cdspilleren, kanskje Doors, kanskje noe helt annet. Noe som fungerer til te og lange netter. Jeg ser på deg og smiler, og du smiler tilbake. Dette kommer til å gå bra, dette kommer til å bli fint.