skjeve hustak og lukten av vinter
soundtrack; the smiths - please, please, please, let me get what i want
Du er som en storm i skumringen, men jeg mistet noe av glitteret på veien, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Kan du ikke komme inn en tur, da? Vi kan sitte i sofaen min og drikke magisk te, eller kanskje dele en flaske vin? Vil du det? Tror du ikke det hadde vært fint? Vi kunne pratet om hvorfor vi alltid knuser på veien, hvorfor jeg alltid knuser på veien. Kan vi kanskje sitte sånn? Hvis du vil komme inn, da. Vi kan drikke oss fulle og danse drømmene våre, og jeg kan lage kaffe når vi våkner.
Eller kanskje jeg ikke åpner døren, for jeg er flink til det. Å sluke selvdestruktiviteten min hel. Og kanskje banker du på og ber meg åpne, og kanskje jeg ligger på baderomsgulvet allerede da og kaster opp alle ordene dine. Du kunne rusket meg litt i håret, og holdt meg fast, bare et par sekunder. Men vi vet begge to at alt er relativt, og de gamle fotografiene falmer.
Jeg puster tungt mot vindusruten, det er store vinduer i denne leiligheten, og naboen har vinduskarmene fulle av blomster. Det er milevis med paranteser i hverdagen, og jeg varmer blåbærsaft, og jeg tenker at noen ganger har ingenting noe å si. Noen ganger er livet musikk og øl, og planlegging av turer som aldri blir noe av. Og vinteren er her, og jeg fryser.
Du er som en storm i skumringen, men jeg mistet noe av glitteret på veien, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Kan du ikke komme inn en tur, da? Vi kan sitte i sofaen min og drikke magisk te, eller kanskje dele en flaske vin? Vil du det? Tror du ikke det hadde vært fint? Vi kunne pratet om hvorfor vi alltid knuser på veien, hvorfor jeg alltid knuser på veien. Kan vi kanskje sitte sånn? Hvis du vil komme inn, da. Vi kan drikke oss fulle og danse drømmene våre, og jeg kan lage kaffe når vi våkner.
Eller kanskje jeg ikke åpner døren, for jeg er flink til det. Å sluke selvdestruktiviteten min hel. Og kanskje banker du på og ber meg åpne, og kanskje jeg ligger på baderomsgulvet allerede da og kaster opp alle ordene dine. Du kunne rusket meg litt i håret, og holdt meg fast, bare et par sekunder. Men vi vet begge to at alt er relativt, og de gamle fotografiene falmer.
Jeg puster tungt mot vindusruten, det er store vinduer i denne leiligheten, og naboen har vinduskarmene fulle av blomster. Det er milevis med paranteser i hverdagen, og jeg varmer blåbærsaft, og jeg tenker at noen ganger har ingenting noe å si. Noen ganger er livet musikk og øl, og planlegging av turer som aldri blir noe av. Og vinteren er her, og jeg fryser.
Karoline Unnerud
05.des.2009 kl.19:52
Noe som er fantastisk med denne tiden på året er at det snart er ett nytt år, egentlig har det ingenting å si, det er kun en tabell vi følger, men kroppen vår er innstilt på at noe nytt starter. Derfor har min kropp bestemt seg for å starte helt på nytt igjen til nyttår, og jeg syns det er deilig. For da har jeg en ferie fra kroppen og tankene i mellomtiden.
Martotopia
30.jan.2010 kl.09:52