Er det du som maler speilet mitt?
soundtrack; Bell X1 - Eve, the apple of my eye
Jeg sitter i faglitteraturetasjen på biblioteket, og jeg ser en gammel mann som vandrer rundt og leser bøker. Det får meg til å tenke på alle kundene dine på matbutikken, og at han sikkert er en sånn som kjøper med seg en eventyrsjokolade når han handler. Du vet, de vi alltid smilte av. Jeg ser for meg at han liker å gå på biblioteket og lese Ibsen, Wergeland og Welhaven, og at han synes det er hyggelig her på grunn av alle studentene som leser til eksamen. Kanskje minner det ham om da han var student, og kanskje møtte han kona si samtidig som han studerte til å bli rådgiver, eller kanskje ingeniør på NTH. Kanskje møtte han henne fordi hun hadde ekstrajobb på biblioteket, kanskje de pleide å låne bøker om kjærlighet, og lese dem forsiktig for hverandre i små studenthybler.
Kanskje hun hadde krøllete hår, som han likte å dra fingrene gjennom, og kanskje drakk de altfor mye kaffe, og gikk lange skiturer på vinteren. Og sånn tenker jeg også når jeg er på jobb, på den kafeen med den beste kaffen, og jeg lager små historier om alle, og noen ganger blir jeg så trist, og noen ganger blir jeg glad.
Og det er bare mørkt nå, nesten, nesten bare mørkt, og tiden går, den forsvinner rundt meg, og ingenting er særlig håndgripelig lenger. Så jeg tenner oransje lys, jeg henger opp bilder på veggene, jeg drømmer om å drikke seg full i Paris med ei jente som danser gjennom livet, og jeg tenker på å kunne løpe igjen. Nå har jeg sittet stille i snart fire måneder, og jeg føler meg i veien og bortenfor og innenfor og bak.
Så kanskje jeg ber deg holde hånden min en dag, bare litt, sånn fordi vi begge forsvinner ut og inn av hverdagen.
Jeg sitter i faglitteraturetasjen på biblioteket, og jeg ser en gammel mann som vandrer rundt og leser bøker. Det får meg til å tenke på alle kundene dine på matbutikken, og at han sikkert er en sånn som kjøper med seg en eventyrsjokolade når han handler. Du vet, de vi alltid smilte av. Jeg ser for meg at han liker å gå på biblioteket og lese Ibsen, Wergeland og Welhaven, og at han synes det er hyggelig her på grunn av alle studentene som leser til eksamen. Kanskje minner det ham om da han var student, og kanskje møtte han kona si samtidig som han studerte til å bli rådgiver, eller kanskje ingeniør på NTH. Kanskje møtte han henne fordi hun hadde ekstrajobb på biblioteket, kanskje de pleide å låne bøker om kjærlighet, og lese dem forsiktig for hverandre i små studenthybler.
Kanskje hun hadde krøllete hår, som han likte å dra fingrene gjennom, og kanskje drakk de altfor mye kaffe, og gikk lange skiturer på vinteren. Og sånn tenker jeg også når jeg er på jobb, på den kafeen med den beste kaffen, og jeg lager små historier om alle, og noen ganger blir jeg så trist, og noen ganger blir jeg glad.
Og det er bare mørkt nå, nesten, nesten bare mørkt, og tiden går, den forsvinner rundt meg, og ingenting er særlig håndgripelig lenger. Så jeg tenner oransje lys, jeg henger opp bilder på veggene, jeg drømmer om å drikke seg full i Paris med ei jente som danser gjennom livet, og jeg tenker på å kunne løpe igjen. Nå har jeg sittet stille i snart fire måneder, og jeg føler meg i veien og bortenfor og innenfor og bak.
Så kanskje jeg ber deg holde hånden min en dag, bare litt, sånn fordi vi begge forsvinner ut og inn av hverdagen.
Karoline Unnerud
29.nov.2009 kl.19:50
Biblioteker er helt fantastiske. Alle som sitter der er forskjellige, jeg sitter der som oftest av den grunn at jeg føler jeg vil varme meg og lukte på bøker jeg ikke har lest før, jeg har ingenting å lese til, noe som gjør at jeg faktisk blir litt missunnelig på de som har det. Men jeg elsker gamle menn og damer som er der og spør etter gamle klassikere, eller en mann i 60-årene som leser Erlend Loe og ler høyt for seg selv.
Marianne
30.nov.2009 kl.09:54