"Verden er for stor. Det nytter ikke å lete etter en nål i Amerika hvis du har mistet den i Afrika."
soundtrack; tori amos - icicle
Snøen ligger strødd som melis over torget, en pepperkakelandsby. Jeg snufser og går, over broen, bortover gatene, klar til å gjemme meg bort på nærmeste kafè med ukjente, men jeg finner ingen kafè, jeg finner ikke noe ukjent sted å gjemme meg. Så jeg begynner å tenke i stedet, og jeg tenker at jeg har vært her for lenge, nå er det på tide med noe ukjent, noe nytt, noe skummelt og noe spennende. Noe jeg ikke har gjort før, et sted øynene mine ikke har sett.
Jeg puster ut frost når jeg venter på bussen, og faller nesten i bakken av varme på kjøkkenet. Jeg drikker altfor mange kopper kaffe i løpet av en dag, jeg leser for mye og for lite. Jeg går meg bort de stedene jeg har vært mange ganger før og drikker øl på søndagene. Det hender jeg vil skrike til speilbildet mitt og si at jeg bør gjøre noe med alt, med ingenting. Jeg sover under to dyner om natten, og drømmer om sannheter, jeg vil løpe i skogen når det er for mørkt og jeg har gater jeg ikke tør å gå i. Dette er ikke min by, og verden er nok ikke min verden. Det å tilpasse seg ligger for løst rundt meg, jeg tilpasser meg som oftest bare en liten grad, men det er kanskje nok. Det er kanskje nok.
Jeg ønsker meg et brev i postkassen og et eventyr.
Snøen ligger strødd som melis over torget, en pepperkakelandsby. Jeg snufser og går, over broen, bortover gatene, klar til å gjemme meg bort på nærmeste kafè med ukjente, men jeg finner ingen kafè, jeg finner ikke noe ukjent sted å gjemme meg. Så jeg begynner å tenke i stedet, og jeg tenker at jeg har vært her for lenge, nå er det på tide med noe ukjent, noe nytt, noe skummelt og noe spennende. Noe jeg ikke har gjort før, et sted øynene mine ikke har sett.
Jeg puster ut frost når jeg venter på bussen, og faller nesten i bakken av varme på kjøkkenet. Jeg drikker altfor mange kopper kaffe i løpet av en dag, jeg leser for mye og for lite. Jeg går meg bort de stedene jeg har vært mange ganger før og drikker øl på søndagene. Det hender jeg vil skrike til speilbildet mitt og si at jeg bør gjøre noe med alt, med ingenting. Jeg sover under to dyner om natten, og drømmer om sannheter, jeg vil løpe i skogen når det er for mørkt og jeg har gater jeg ikke tør å gå i. Dette er ikke min by, og verden er nok ikke min verden. Det å tilpasse seg ligger for løst rundt meg, jeg tilpasser meg som oftest bare en liten grad, men det er kanskje nok. Det er kanskje nok.
Jeg ønsker meg et brev i postkassen og et eventyr.
Marit
26.nov.2008 kl.20:32
eloquentia
29.nov.2008 kl.00:42
Men jeg trodde jeg hadde skjønt overskriften din da jeg plutselig innså at alle mine tolkninger var litt for vage. Hva er den praktiske situasjonen der det hjelper å erindre at det ikke nytter å lete etter en nål i Amerika hvis en har mistet den i Afrika?