Be your own hero
soundtrack; tori amos - almost rosey
Jeg knytter hånden min rundt halskjedet mitt, som om en barnslig illusjon fremdeles vil hjelpe meg slippe taket på redselen. "Det er noe som er feil." Og så lager lighteren hans det lille klikket som lightere gjør rett før flammen er klar til å tenne på sigaretten. Han puster ut røyken gjennom nesen, og blikket flakker.
"Det er ikke sånn det skal være"
Jeg drikker den myke mintteen fra Arvikafestivalen 2007. Den vi kjøpte på den lille kafeen, der nede i sentrum, der det var solskinn og vakre smil. Nå hører jeg på Tori Amos, for det er det eneste riktige akkurat nå. Jeg tenker at livet er en reise, som så mange før meg har tenkt. Kanskje tanker går ut på dato? Jeg lurer på om vi noen gang tenker noe nytt. Vi som i menneskeheten, altså. Tori betyr hellig port, og hun hjelper meg med "is this real enough for you", for virkeligheten har gitt meg et realt blåmerke i ansiktet. Kanskje for å minne meg på at den faktisk eksisterer, "lev nå" liksom.
"Hold meg sånn at jeg kjenner jeg lever"
Gresset holder føttene mine fast i gresset sånn at jeg ikke faller om. Jeg tenker på hvor mange skjebner som finnes der ute, og om det i det hele tatt finnes noe som skjebnen. Det er noe uforståelig over at vi alltid kan fortsette, samfunnet, verden, vi, kan fortsette i den vanlige rytmen dag ut og dag inn, mens det inntreffer ulykker vi ikke vet noe om hele tiden. Kanskje det ikke er meningen at jeg skal forstå. Jeg er bare et lite menneske i det uendelige universet.
Jeg elsker verden, men noen ganger hadde jeg satt pris på om den kunne stoppe opp av og til, så hadde vi fått noen pustepauser.
Jeg knytter hånden min rundt halskjedet mitt, som om en barnslig illusjon fremdeles vil hjelpe meg slippe taket på redselen. "Det er noe som er feil." Og så lager lighteren hans det lille klikket som lightere gjør rett før flammen er klar til å tenne på sigaretten. Han puster ut røyken gjennom nesen, og blikket flakker."Det er ikke sånn det skal være"
Jeg drikker den myke mintteen fra Arvikafestivalen 2007. Den vi kjøpte på den lille kafeen, der nede i sentrum, der det var solskinn og vakre smil. Nå hører jeg på Tori Amos, for det er det eneste riktige akkurat nå. Jeg tenker at livet er en reise, som så mange før meg har tenkt. Kanskje tanker går ut på dato? Jeg lurer på om vi noen gang tenker noe nytt. Vi som i menneskeheten, altså. Tori betyr hellig port, og hun hjelper meg med "is this real enough for you", for virkeligheten har gitt meg et realt blåmerke i ansiktet. Kanskje for å minne meg på at den faktisk eksisterer, "lev nå" liksom.
"Hold meg sånn at jeg kjenner jeg lever"
Gresset holder føttene mine fast i gresset sånn at jeg ikke faller om. Jeg tenker på hvor mange skjebner som finnes der ute, og om det i det hele tatt finnes noe som skjebnen. Det er noe uforståelig over at vi alltid kan fortsette, samfunnet, verden, vi, kan fortsette i den vanlige rytmen dag ut og dag inn, mens det inntreffer ulykker vi ikke vet noe om hele tiden. Kanskje det ikke er meningen at jeg skal forstå. Jeg er bare et lite menneske i det uendelige universet.
Jeg elsker verden, men noen ganger hadde jeg satt pris på om den kunne stoppe opp av og til, så hadde vi fått noen pustepauser.
linn
14.mai.2008 kl.17:30
Elsker låta, og ikke minst teen fra festivalen!!! Noe av det beste jeg har kjøpt på festival noen gang... håper de er der i år også:D:D skal du dit i år??
stjerneras
15.mai.2008 kl.01:40
Den teen er fantastisk, jeg kjøpte kjempemange, og har en tepose igjen, det er nesten trist. Klart jeg skal dit i år også, det er den nydeligste festivalen i verden! :D Hihi. Og teen er der nok, får vi håpe!
ida marie
14.jul.2008 kl.18:04
hvis vi absolutt ikke fikk lov til å gråte så skulle vi fått lov til å sitte helt stille og ikke syntes. man kunne sett lenge på folk man ville snakke med og mennesker man aldri ville snakket med.
verden godtar ikke slikt. desverre. man må være så fryktelig normal.
hva skal du til høsten?
stjerneras
19.jul.2008 kl.18:38